KOBIE NEL / Mother’s Ectoplasm

26.08 - 09.10.22

Nels iscenesatte installasjoner er ofte produsert like mye for henne selv som for publikum. Installasjoner hvor hun tar besøkende med på en selvransakelsesprosess gjennom å utfordre våre instinkter og spontane reaksjoner. Prosjektene hennes er et resultat av lengre perioder med undersøkelser av ofte mindre kjente historier eller myter, undersøkelser som etterstreber å utvide både Nels og publikums bevissthet om universet vi befinner oss i.

I utstillingen Mother’s Ectoplasm er det samspillet mellom nåtid og datid, det immaterielle og det materielle som utforskes, et resultat av Nels fascinasjon for historiene om ektoplasma. Begrepet ble først tatt i bruk av Charles Richet, en fransk fysiolog som vant nobelprisen i 1913. Ektoplasma, av gresk ektos («utside») og plasma («noe formet»), er en myteomspunnet substans som angivelig overføres fra et mediums legeme i forbindelse med spiritualistiske seanser med åndeverden. Ifølge teoriene befinner ektoplasma seg i overgangen mellom det eteriske og det fysiske plan og gjorde det derfor mulig for åndene å «ta fysisk form» på/i dette stoffet, som ofte kom ut av mediets nese eller munn under seansene.

Beretninger fra tidlig på 1900-tallet beskriver ektoplasma som et glatt materiale eller om et stoff som startet som helt gjennomskinnelig og deretter materialiserte seg gradvis. Enkelte fortalte at ektoplasma avga en sterk lukt mens andre fortalte om en materie som lyste svakt, noen ganger selvlysende, og som gikk i oppløsning ved eksponering av lys. Med et kunstnerskap som har mutert fra fotografiet uttrykker installasjonene til Kobie Nel alltid en interesse for komponentene lys og farge, noe som også blir tydelig i denne utstillingen der dagslyset fra vinduene får en aktiv rolle i å gradvis endre fargen på skumgummimaterialet i utstillingen, og dermed sette sitt avtrykk på installasjonen; som i et Camera Obscura. Egenskapen til skumgummimaterialet absorberer også lyd og bidrar til en sanselig opplevelse når det på subtilt vis endrer akustikken i rommet.

I tillegg til subtile komponenter som lyd og lys består utstillingen av flere andre verk og detaljer i ulike materialer. Hovedverket i utstillingen, Mothers Ectoplasma, er et stort glassverk; en nedsunket hodeløs kvinnelig figur, aktivert av lyset i rommet slik at den også kan minne om et landskap, eller en is-skulptur. Flere steder i utstillingen ser man spor av «ektoplasma», som små antydninger til et åndelig nærvær. Ved å bruke Billedhoggerforeningens gallerirom som en skissebok har Nel jobbet frem en stedsspesifikk installasjon som forsøker å gi publikum en sanselig opplevelse der virkelighet og fantasi smelter sammen.

Utstillingen ledsages av en tekst skrevet av Julie Lillelien Porter og er støttet av Kulturrådet, Vederlagsfondet, Kunstsentrene i Norge og S12 galleri-og verksted.

Kobie Nel (f. 1984, Bloemfontein, Sør-Afrika) bor og jobber i Bergen. Hun er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen (MFA, 2016) ; Royal Melbourne Institute of Technology, Australia (BFA, 2011). Nylige utstillinger inkluderer VOLT, Bergen (2022), Vestlandsutstillingen (2022), Gyldenpris Kunsthall, Bergen (2021); Parabol Kunsthall 3,14, Bergen (2020); Gyldenpris Kunsthall (2020); Bergen Kjøtt (2018); Tag-Team Studio, Bergen (2017); Galleri FELT, Bergen (2017); Bergen Kunsthall (2016) og internasjonalt ved I: project space, Beijing (2017); Hong Kun Museum of Fine Arts, Beijing (2017); Color Factory, Australia (2013) og The National Portrait Gallery, Australia (2011). I 2017 ga hun ut kunstnerboken, Black Lake Monologue på bergensbaserte CODA press.