Konkurranseprogram: Minnesmerke over Ellisiv av Kyiv
BAKGRUNN
Harald Hårdrådes plass ligger i Schweigaardsgate i Gamlebyen, mellom Klosterenga park og Middelalderparken, og er av stor historisk betydning for Oslo. På denne plassen står en granittbauta av kong Harald Hårdråde med et bronserelieff av Lars Utne: Den ble avduket i 1905 og har følgende inskripsjon: HARALD SIGURDSÖN HAARDRAADE/ NORGES KONGE/ OSLOS GRUNDLÆGGER/ 1015-1066. Ellisiv av Kyiv, egentlig Jelisaveta Jaroslavna av Kyiv, født 1025 – død ca. 1067, var en prinsesse fra Kyiv. Hun var dronning og hustru av kong Harald Hardråde. Minnesmerket er ment å løfte frem ukrainsk og norsk middelalderhistorie og den historiske forbindelsen mellom landene.
BETINGELSER
Deltakere i den lukkede konkurransen mottar et konkurransehonorar på kr 30.000 for utarbeidelse av en skisse som viser minnesmerket plassert på det aktuelle stedet. Kunstneren som blir tildelt oppdraget mottar 350 000 til produksjon og honorar for å produsere minnesmerket. Summen må også dekke eventuelle reiser i forbindelse med gjennomføringen. Grunnarbeid og montering dekkes av oppdragsgiver. Administrasjon av konkurransen og oppfølging av produksjon av verket gjøres av Norsk Billedhoggerforening.
Minnesmerket må være tilpasset det begrensede arealet som er tilgjengelig på Harald Hårdrådes plass. Minnesmerket kan være i bakkeplan eller ha en tredimensjonal form som ikke overskrider en høyde på 1 meter. Minnesmerket må være utført i værbestandige materialer som tåler norsk utendørsklima året gjennom.
KRAV TIL PROSJEKTSKISSE
Prosjektskisse (idé) – digitalt eller papir
Teknisk tegning
Illustrasjon som viser minnestedet i riktig målestokk i tiltenkt miljø
Materialebeskrivelse – NB det er et krav om værbestandige materialer som tåler norsk utendørsklima
Vedlikeholdsplan herunder antatt levetid/ forventet konservering/ restaureringsbehov
Oversikt over underleverandører
Budsjett
Gjennomføringsplan med datoer
FRISTER OG VIKTIGE TIDSPUNKTER
14. august 2023: Innleveringsfrist, skisse til konkurranse
28. august 2023: Tildeling oppdrag
8. april 2024: Ferdig skulptur
25. april 2024: Avdukning skulptur
STEDET: HARALD HÅRDRÅDES PLASS
Harald Hårdrådes plass er utformet som en øy midt i Schweigaards gate. Plassen har adkomst fra 2 sider og brukes hovedsaklig som gjennomfartsåre for gående. Trær og belysning driftes av Bymiljøetaten, mens annen vegetasjon, gatelegemet, samt bruk driftes av Bydelen. Plassen er regulert til fortau.
Lokale krefter i området ønsker å bruke plassen til sosiale aktiviteter og rekreasjon. Bydelen er positiv til dette og ønsker å støtte opp om mer opphold på plassen.
Det foreligger ingen konkrete planer for Harald Hårdrådes plass annet enn at det skal plasseres ut en avfallsbeholder og at bydelen ønsker å støtte opp om tiltak som øker bruken. Bydelen er posistiv til det nye minnesmerket som skal komme og går gjerne i dialog med prosjektet om fremtidige fasiliteter på plassen.
TEKNISK INFO (se illustrasjon av bydelens parkplan under)
Dekke av grus og belegningsstein/brostein.
4 lysstolper
Trær
Busker/hekk
Roser og noe stauder/blomsterløk
Rør i bakken til juletre (se markert på kart)
Infoskilt for Harald Hårdråde-monumentet (skal fjernes)
Trærne kan ikke flyttes, men det er mulig å gå i dialog med Bydelen om inngrep i dekke og beplantning. Det er også åpent for dialog om nye fasiliteter som benker ol.
Det er ikke anledning til å å lage kunstverk med integrert lys eller lyd. Ekstra belysning av kunstverket, utover eksisterende kveldsbelysning, vil eventuelt kunne utføres i etterkant. Dette vil i såfall gjøres som del av en ny belysningsplan for hele området etter at det nye minnesmerket og eventuelle nye fasiliteter står klare.
Ved planer om graving må man forholde seg til eksisterende kabler i grunnen. Se vedlagte kabelpåvisning for oversikt over kabler og retningslinjer for graving.
Se også detaljert teknisk skjema for plassen i eget vedlegg i bunnen av dokumentet.
Se også bilder av plassen i eget vedlegg i bunnen av dokumentet.
BYDELENS PARKPLAN
LOKALE INITIATIV
Lokalbefolkningen har engasjert seg i plassen og ønsker økt bruk og rekreasjon på stedet. Det settes ut juletre hver vinter og det har vært gjort forsøk med utplassering av benker. Det foreligger ingen spesifikk avtale om bruk, men bydelen ønsker et samspill med lokalbefolningen. Plassen der juletreet settes ut kan involveres i det nye minnesmerket dersom det tas hensyn til lokalbefolkningens bruk. Se avmerket punkt for juletre på kartet.
HISTORIKK
Området rundt monumentet på Harald Hårdrådes plass var opprinnelig en stor åpen plass. Med bilens fremtog ble Schweigaardsgate etter hvert en tungt belastet trafikkåre gjennom et sentralt boligområde. Gaten ble etter hvert regulert til miljøgate og ble i 1994 oppgradert med steinbelegning og beplantning. I 2014 ble monumentet konservert og plassen ble samtidig renovert og fikk ny nytt bed og infoskilt. Se vedlagte infofolder i bunnen av dokumentet under for en bredere historisk presentasjon.
MINNESMERKE I DAG
Det eksisterende minnesmerket av Harald Hårdråde er laget i en tid hvor heroiske minnesmerker var vanlig. Det nye minnesmerket må ta inn over seg både plassens historikk og samtidig være et minnesmerke av i dag. Medlem av juryen, Torgrim Sneve Guttormsen, (PhD) arkeolog og seniorforsker (forsker I) Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), har minnesmerker som spesialområde og har plukket et utvalg artikler som er lagt ved i konkurranseprogrammet under. Han anbefaler også foredraget The Stages of Memory av James Young som kan sees her: https://www.youtube.com/watch?v=6VEbNkt_DTs
KART / SITUASJONSPLAN (1:500) (klikk på kartet for å laste ned)
Egne kart kan hentes ut hos blant annet Norgeskart.no
OM ELLISIV AV KYIV
Ellisiv var datter av storfyrsten Jarisleiv av Gardariket og hans svenskfødte dronning Ingegjerd. I norsk historie er hun kjent som kong Harald Hardrådes hustru og kongerikets første ikke-skandinaviske dronning. På tross av sitt mektige opphav og sentrale rolle, er opplysningene vi sitter igjen med om Ellisivs liv svært sparsommelige. I den grad hun nevnes i kildene er det som en taus biperson i en fortelling om mektige menn. Som resultat er det ikke mulig å si noe om hennes personlighet eller hvordan hun fylte sin rolle som dronning. Ellisivs far var blant Europas mektigste fyrster, noe som gjenspeiles i ekteskapspolitikken han førte. Hans døtre, Anna og Anastasia, ble giftet bort til henholdsvis Henrik 1. av Frankrike og Andreas 1. av Ungarn, mens Ellisiv ble giftet bort til Harald Hardråde, bror til den avdøde kongen Olav Haraldsson. Ifølge sagaene måtte Harald be om dette ekteskapet to ganger. Den første gangen var Harald en ung mann, ca. 17 år. Noen år tidligere hadde han forlatt Norge etter å ha kjempet på den tapende siden i slaget på Stiklestad hvor hans bror, kong Olav, mistet livet. Den gangen avslo Jaroslav tilbudet. Ifølge sagaene hadde Harald gitt Jarisleiv et godt tilbud, men han var ikke rik nok og han manglet et kongerike. Da Harald kom tilbake til Jaroslav syv år senere, etter en periode i den bysantiske keiserens tjeneste, var han blitt en svært bemidlet mann. Denne gangen godtok Jaroslav Haralds forespørsel om ekteskap og Harald fikk, som det forklares i sagaene, den svigerfaren han ønsket. Bryllupet mellom Harald og Ellisiv fant trolig sted i 1044, enten i Tiendekirken eller i Sofiakatedralen i Kiev. Kildene gir ingen utgreiende opplysninger om bryllupet, heller ikke om deres ekteskap eller samliv. Harald skal ha dratt tilbake til Norge våren 1045. Det antas at Ellisiv reiste sammen med ham, men dette kan ikke sies med sikkerhet. Hjemme i Norge ble Harald tatt til konge og kun kort tid etter tok han en ny kone, Tora Torbergsdotter, som han fikk to sønner med. Tora fikk aldri dronningtittel, men var mor til kongens arvinger. De norske kildene nevner ikke Ellisiv igjen før i 1066. På dette tidspunktet hadde hun som følger av sin manns bedrifter blitt norsk dronning og hun hadde fått to døtre, Maria og Ingegjerd. Harald hadde nå ambisjoner om å erobre England. Ellisiv reiste sammen med ham til Orknøyene. Der ble hun værende sammen med døtrene, mens Harald reiste videre med hæren. Kampen om England skulle bli Haralds siste. Da dødsbudskapet nådde Orknøyene hadde Ellisiv også mistet sin datter, Maria. Hun døde brått, etter sigende, på samme dag som sin far. Ellisiv reiste tilbake til Norge våren etter. Med seg hadde hun liket av sin mann, sin ene gjenlevende datter og sin stesønn, Olav. Hva som hendte med Ellisiv da hun kom tilbake til Norge, eller hvor lenge hun levde, vet vi ikke.
Beate A. Pedersen, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
SPØRSMÅL/KONTAKT:
Administrasjon av konkurransen og oppfølging av produksjon av verket gjøres av Norsk Billedhoggerforening.
For spørsmål, kontakt:
Linda S. Olsen
Produsent
Norsk Billedhoggerforening
linda.olsen@skulptur.no
Mob: 41 65 46 33
VEDLEGG:
