Hva skjer med kunsten når kunstneren dør?
12.05.- 27.06.2021
Per Ung / Kari Rolfsen / Knut Odden / Ørnulf Bast / Kjell Grette Christensen / Kåre Orud
Å arve og forvalte en arv etter en kunstners død oppleves som et stort ansvar for de aller fleste, og for mange en tung byrde. Å arve alt det som står igjen etter et kunstnerskap, der bestandige materialer som stein og bronse har vært en stor del av kunstnerens virke, medfører ofte en ekstra utfordring siden det er svært plasskrevende. Mange billedhoggere tar vare på støpeformer og gipskapper i tilfelle det skulle være et ønske eller behov for å støpe opp et ekstra eksemplar av et verk. Det er på alle måter hardt arbeid å makulere alt dette – både fysisk og emosjonelt – og kunstnere kvier seg ofte for å gjøre denne jobben, og dermed blir den overlatt til etterfølgerne. Og hva med alle de påbegynte arbeidene som aldri ble helt ferdig, men som likevel bærer tydelige spor av kunstnerens visjon? Hvor bearbeidet må et objekt være for å ha verkshøyde?
“Man kaster vel ikke kunst – det gjør man da bare ikke? Det er som om kunsten har en helt egen utstråling og verdi – et eget liv. Så hvem skal ta vare på kunsten? Samle på det som har verdi? Kaste det som må kastes? Hvem bestemmer hva som er dårlig og hva som er bra? Hvordan gjør man det? Hvor skal man gjøre av alle tingene? Og hvem forvalter arven videre og hvor lenge?
Hvordan det kunstneriske arbeidet etter en ektefelle eller nær slektning skal håndteres, bør kanskje ikke bare være et familieanliggende. Det er vel snarere et spørsmål om kulturhistorie. Men hvordan skal kunsten som produseres tas vare på, når vi ikke har tydelige kriterier for hva som bør og skal bevares? Hvordan kan vi sikre at fremtidens kuratorer har et godt jordsmonn å grave i når de skal forske på eller stille ut kunsten fra vår tid? Skal alt tas vare på, og i så fall på hvilken måte?”
Med utgangspunkt i personlige historier til et utvalg medlemmer av Norsk Billedhoggerforening og forfatter Kari Saanums tekst Hva skjer med kunsten når kunstneren dør?* presenteres publikum for et rom som er ment for refleksjon om det å arve og forvalte et kunstnerskap. Et rom som vi håper å kunne aktivere med samtaler og diskusjoner i løpet av utstillingsperioden.
En stor takk til alle familiemedlemmer for lån av verk og for samtalene som har gjort dette prosjektet mulig og til Kari Saanum for hennes viktige tekst (først publisert i Billedkunst nr. 4 2019). Takk også til KUNSTDOK / Istvan Virag som har dokumentert utvalgte atelier og lager.
*Denne teksten inneholder, med tillatelse, utdrag fra Saanums tekst som kan leses i sin helhet her: https://www.norskebilledkunstnere.no/billedkunst/aktuelt/hva-skjer-med-kunsten-nar-kunstneren-dor/
